Oooog bøy og tøy!

I dag var den store dagen da Tonje og Katinka la ut på nye, sportslige eventyr. En av våre vanlige herregud-vi-er-så-late-at-nå-må-vi-virkelig-skjerpe-oss-før-vi-ender-opp-med-å-se-ut-som-blåhvaler-samtaler i slutten av forrige uke førte nemlig til at vi ble enige om å gå på pilates sammen på mandag, og i og med at timen måtte forhåndsbookes, hadde vi ingen unnskyldning til å trekke oss i siste liten.

I og med at min eneste erfaring med pilates var gjennom en trenings-DVD fra helvete jeg testet for omtrent seks år siden, og musklene mine er nærmest ikke-eksisterende, var jeg fristet til å trekke meg allikevel...


Før timen.
Flink som jeg er bet jeg imidlertid tennene sammen, og gikk for å møte Katinka utenfor treningssenteret. Vi hentet billettene våre, og plasserte oss utenfor salen der timen skulle foregå. Jeg kikket nervøst på de andre som sto rundt oss, og lurte på hvor lenge de hadde trent pilates. Det fristet ikke akkurat å sprelle rundt som en fisk på land mens en haug med pilatesgudinner bøyde og tøyde på Hollywood-kroppene sine på nabomattene, liksom.

Men lo and behold - det var en haug med nybegynnere der, så jeg slapp å føle meg sånn altfor dust. Mot alle odds klarte jeg også å gjennomføre øvelsene uten de store problemene, og mot slutten av timen skrek så og si hver eneste muskel i hele kroppen min av smerte. En vellykket treningsøkt, med andre ord. Og hey, selv om jeg sannsynligvis ikke kommer til å klare å røre på meg de neste to ukene, har jeg i alle fall oppdaget en ny og mer interessant måte å trene styrke på. Heretter blir det pilates hver mandag! Hepp hepp!


Etter timen.
Treningsøkten i dag blir sannsynligvis ingenting i forhold til hva som venter på onsdag, da. Da er det nemlig tid for "Katinka og Tonje tester nye treningsformer - del II," og denne gangen er det zumba som står på planen. Det kan bli interessant, ettersom jeg har omtrent like mye rytme og koordinasjon som en død fisk. Tror det er trygt å si at rumperisting kanskje ikke akkurat er min sterkeste side. Jaja, det er vel verdt et forsøk!

Om Japan: Japanplanene våre er foreløpig lagt på is, mens vi avventer situasjonen i Fukushima. Skal ikke se bort i fra at vi tar oss en tur til Tokyo dersom situasjonen roer seg i den nærmeste fremtid, men ingen av oss (og spesielt ikke foreldrene våre) er særlig hyppe på å la oss bli utsatt for radioaktiv stråling med det første. Vi får se hva som skjer...