Nesten det første som skjedde etter at jeg og Katinka hadde sjekket inn på vårt fancy-schmancy Shinjuku-hotell, var at vi sov i hundre år. I kid you not. Våre planer om å stå opp tidlig for å dra til Togane ble knust av trangen til å sove fire timer ekstra. Det skulle ikke vært lovlig å plassere så komfortable senger på et hotellrom. Til tross for at jeg bare dager tidligere sverget evig troskap til K's House Tokyo, trooor jeg kanskje jeg også blir nødt legge inn et lite opphold på Sunroute Plaza Shinjuku under fremtidige Tokyo-turer.
Anyway. Siden torsdagsplanene våre hadde gått til helvete, ble vi nødt til å gjøre om litt på planen vår. Vi hadde egentlig planlagt å gå tur i hagen rundt keiserpalasset på fredag, men fremskyndet det en dag i stedet. I ettertid viste det seg at det kanskje ikke var så dumt at vi ikke hadde klart å stå opp, siden keiserpalasset tydeligvis er stengt på fredager. Lucky!
Nesten med en gang vi gikk ut fra metrostasjonen foran keiserpalasset, begynte det å regne. Typisk. Hagevandring i pøsende regnvær er vel ikke det som frister aller mest, spesielt ikke når du oppdager at du har lagt igjen paraplyen på hotellrommet. Heldigvis viste det seg å kun være en liten regnbyge, så etter noen minutter gikk det flott å vandre rundt og ta flotte turistbilder av hverandre i alle mulige slags hagescenarioer igjen.
Jeg har aldri vært et stort ut-i-naturen-menneske, men jeg må innrømme at det ikke var så ille å vandre rundt i den praktfulle hagen i et par timer. Jeg fikk skikkelig Japan-følelse. Dessverre var været fremdeles litt ustabilt med både regn- og tordenbyger, så da vi vendte snuten mot metroen igjen, måtte vi løpe de siste hundre meterne for å ikke ende opp som druknede katter. Ehehe.
På kvelden utforsket vi et enormt kjøpesenter i Shinjuku, der hovedformålet var å lokalisere Skin Food-butikken. Ingen gjør hud- og hårpleie som koreanerne, og heldigvis har enkelte kjeder nå også begynt å etablere seg i nabolandene. Senterbesøket viste seg å bli en farlig affære, i og med at jeg og Katinka plutselig kom på det faktum at de faktisk også tar vestlige kredittkort i Japan. Plutselig virket liksom ikke hele komme-med-lite-penger-i-lommeboken-planen vår like bra lenger. Oops.
På fredag klarte vi heldigvis å stå opp såpass tidlig at vi rakk å ta oss en tur til Togane. Det føltes ikke riktig å bare besøke det gamle hjemstedet vårt én gang i løpet av turen, så det var med friskt mot vi kastet oss på toget til Chiba. Heldigvis var det ingen som trodde jeg var en hore denne gangen. Vi hadde store forhåpninger om å få se heitinger denne gangen
(gjerne Togmenn og Tosh-tosher), men dessverre for oss er nok ikke universet helt på vår side. Sukk. Vi fikk i det minste overrasket Moet, som denne gangen ikke var like opptatt som det hun var forrige gang vi besøkte skolen. Vi hang sammen i omtrent en time, og hadde det like gøy som i gamle dager. Katinka fikk et lite sjokk da det viste seg at Moet og hennes nye loverboy
(Austin) hadde en del felles bekjente, og vi fniste litt over hvor liten verden
(og tydeligvis også California) egentlig er.
Etter å ha tatt et see-you-in-Norway-farvel med Moet, og også møtt på både Jeanette og Tom, gikk Katinka og jeg på Sushiro for å kose oss med litt rå fisk og andre godsaker. Tre uker i Japanland, og dette var første gangen vi spiste sushi. Shame on us! Det smakte like fortreffelig som alltid. Mette og fornøyde rullet vi videre til gode gamle WonderGOO, der kredittkortene våre fikk kjørt seg litt igjen. Turister på tur, vet du. Etter en eviglang togtur tilbake til Tokyo, et siste besøk på senteret og en haug med pakking, la vi oss - klare for den lange reisen tilbake til Norge.
Vi tok flybussen fra hotellet klokken syv på lørdag morgen, og forberedte oss på et langt døgn. Heldigvis hadde vi begge gjort nødvendige innkjøp dagen i forveien, så vi hadde et hemmelig våpen for å forkorte den elleve timer lange flyturen litt.
Tada!
Nytt datingspill! Ehehe!
Det er utrolig hvor fort tiden går når du bare har noe å drive med. I tillegg til å jakte på virtuelle heitinger, tok jeg meg også tid til å se på to filmer. Og vips, så var vi i Wien, som forøvrig må være en av de verste flyplassene jeg har vært på. Mangel på sitteplasser, uvennlig personale og... vel, det var vel kanskje det. Heldigvis har de Starbucks, så på et eller annet vis klarte vi å kaste bort fire timer der allikevel.
Og plutselig var jeg tilbake i Norge igjen.
またね, Japan! Vi sees forhåpentligvis snart!
