Happy birthday to me!

I dag har jeg levd i et kvart hundreår. For en skummel tanke. Jeg synes ikke det er lenge siden jeg fylte ti og var stolt som en hane over å endelig ha to siffer i alderen min, men joda. Det er visst femten år siden, det. Oops. Det er kanskje sant som mamma sa en gang i tiden, at jo eldre man blir, jo fortere går tiden. Den gang trodde jeg ikke på henne, siden jeg var omtrent åtte, og følte at livet mitt allerede hadde vært veldig langt og innholdsrikt, men nå begynner jeg å lure på om det faktisk er noe i det der.

Nåja, bursdag fører jo med seg visse goder også. Det er den ene dagen i året der Facebook-veggen min får det til å se ut som om jeg er den mest populære kid'en i gata, og da slektninger fra fjern og nær gladelig deler ut hvite konvolutter med syngende bursdagskort og knitrende sedler. God middag. Kake. I'm not complaining. I tillegg ga Lånekassen meg en hyggelig overraskelse i går, så etter skolen (i går, altså) gikk jeg rett bort på Elkjøp for å kjøpe meg en ny bestevenn. Bursdagsgave på forskudd til Tonje fra Tonje. Hoho!


Min nye venn er en blå 13,3" Acer Aspire TimelineX. Jeg har døpt ham Bob. No kidding. Når jeg skal slå ham av, får jeg tilbud om å slå av Bob. Nice. Anyway, jeg lovet meg selv en gang i tiden at jeg aldri skulle kjøpe en Acer-PC (etter å ha sett den grusomt stygge, blanke og cheap-looking plastklumpen lillesøsteren min eide for noen år siden), men Bob var både liten, lett, slank og sleek, så jeg ga etter. Jeg kunne rett og slett ikke motstå ham.

OG da jeg kom hjem i går, svett og sliten etter å ha slept Bob med meg gjennom hele Hønefoss i stekende solskinn, fant jeg en melding om en rekommandert brev adressert til meg i postkassen. Så jeg dumpet Bob, skiftet til et mer luftig antrekk, og la i vei mot Kiwi (en god 30 minutters spasertur hver vei) for å hente det. Tålmodighet? Nei, det har vi ikke hørt om. Anyway, jeg visste godt hva det var før jeg fikk brevet utlevert, men det la ikke en demper på gleden min da jeg åpnet brevet og fant...


Tada! Vitnemålet mitt fra Universitetet i Oslo. Selve beviset på at jeg har overlevd fire år (ekstraår i utlandet, remember?) med språkstudier, og stolt kan skryte på meg å ha en bachelorgrad.


Samtidig er det en smule vemodig. Det markerer jo tross alt slutten på en veldig fin epoke.

I dag følte jeg meg litt uggen på morgenen, så jeg ble hjemme fra skolen. Det at det faktisk er bursdagen min kan kanskje ha bidratt til å gjøre symptomene litt verre enn det de faktisk var (alle fortjener å få sove ut ordentlig på bursdagen sin), men whatever. Gjort er gjort. Jeg har aldri vært noen tilhenger av store bursdagsfeiringer, så nå venter jeg bare på at mamma skal komme hjem fra jobb, slik at vi kan ha en liten mini-feiring her hjemme. Så langt kan jeg strekke meg. Jeg har jo ikke lyst til å kjøre i meg kake mutters alene på bursdagen min heller. Haha!

Det hadde liksom vært litt for trist.

Farvel, sommerferie.

Den første uken på en ny skole og en helt ny studieretning er nå over, og jeg sitter igjen med mange inntrykk som skal fordøyes. Foreløpig virker studiet relativt interessant, til tross for den høye fokusen på økonomi. Egentlig er det en smule ironisk at jeg valgte et økonomisk studium, i og med at jeg og Bryndis en gang i tiden løp hylende gjennom gangene på Ringerike videregående skole og jublet høylytt over at vi var ferdig med alt som het tall og matematikk en gang for alle. Eh, oops?

Uansett, den første uken er altså overstått, og jeg kjenner fremdeles ikke en sjel. Vel, jeg har vel forsåvidt blitt sånn halvveis kjent med en av de andre jentene i klassen, men vi er fremdeles på det stadiet at vi ikke vet hva den andre heter. Sånn kan det gå når studiet stort sett er lagt opp av forelesninger i gigantiske auditorier sammen med studenter fra en haug med forskjellige studieretninger. Lange forelesninger, mind you. Nesten fire timer i strekk, med en liten pause en gang i timen. Hjelp. Regner imidlertid med å bli kjent med de andre tolv-tretten mennekene i reiselivsklassen etterhvert. Vi skal visstnok på en bli-kjent-tur til Hemsedal om en halvannen ukes tid. Blir sikkert gøy.


Eventuelt får jeg bare slenge meg med på noen fadderaktiviteter. Foreløpig har jeg vært et dårlig, dårlig fadderbarn, delvis fordi Lånekassen fremdeles har til gode å gi meg penger (og det koster å ha det gøy), og delvis fordi fadderaktiviteter gjerne innebærer alkohol og sene kvelder - noe som ikke akkurat virker så fristende når man har en fire timers forelesning klokken halv ni neste morgen. Har endelig fått betalte semesteravgiften og semesterregistrert meg da, så jeg regner med at jeg kommer til å få litt bedre råd en gang i løpet av neste uke.

Nei, vent. Stryk det. Jeg skylder fremdeles tante Åse 10000 kr jeg lånte av henne til sommerens Japan-eventyr, og den åtte måneder gamle laptopen min tok kvelden her forleden (!), så jeg kan vel ikke akkurat forvente å bli en onkel Skrue med det første... I tillegg kommer et tonn med skolebøker, busskort og muligens også et medlemsskap på nærmeste treningssenter. Hmm. En Lotto-gevinst hadde kommet godt med sånn omtrent akkurat nå.

Jeg kan også ta til takke med en rik og ukjent (nylig avdød) slektning i Langtvekkistan.

Anyone?