Det finnes enkelte bøker som gjør noe med deg. Som får deg til å tenke, som får deg til å føle, og som på et eller annet punkt river sjelen din i tusen små fillebiter, for så å pusle den sakte sammen igjen.
Jellicoe Road av
Melina Marchetta er en slik bok. Det er også en av de bøkene jeg har hørt fine ting om minst hundre ganger, men som jeg av en eller annen grunn har utsatt og utsatt, helt til jeg endelig leste den og endte opp med å hate meg selv fordi jeg ikke plukket den opp tidligere.
"Abandoned by her mother on Jellicoe Road when she was eleven, Taylor Markham, now seventeen, is finally being confronted with her past. But as the reluctant leader of her boarding school dorm, there isn't a lot of time for introspection. And while Hannah, the closest adult Taylor has to family, has disappeared, Jonah Griggs is back in town, moody stares and all.
In this absorbing story by Melina Marchetta, nothing is as it seems and every clue leads to more questions as Taylor tries to work out the connection between her mother dumping her, Hannah finding her then and her sudden departure now, a mysterious stranger who once whispered something in her ear, a boy in her dreams, five kids who lived on Jellicoe Road eighteen years ago, and the maddening and magnetic Jonah Griggs, who knows her better than she thinks he does. If Taylor can put together the pieces of her past, she might just be able to change her future," sier
Goodreads.
I boken følger vi to parallelle handlinger; i den ene Taylor og hennes rolle som motvillig leder for skolen sin i de årlige territoriekrigene, samtidig som hun leter etter sin nylig forsvunnede verge, Hannah, og i den andre ettervirkningene av en tragisk hendelse som fant sted på Jellicoe Road mange år tidligere. De to parallelle historiene flettes gradvis sammen, og etterhvert som man begynner å forstå mer av hva som egentlig skjedde på Jellicoe Road nesten atten år tidligere, begynner man å gjette vilt for å få de siste puslespillbitene til å falle på plass. Og det er nettopp da, når du endelig -
endelig - har full oversikt, at sjelen din rives i tusen fillebiter.
For meg føltes det som om noen rev hjertet rett ut av brystet på meg med jernklo, kastet det ned på asfalten, og hoppet og trampet på det til det eneste som lå igjen var en uformelig, blodig masse. Og så kom tårene.
Beklager de ekle bildene, men det var akkurat sånn det føltes.
Heldigvis var det fremdeles ganske mye igjen av boken på det tidspunktet, så hjertet mitt ble til slutt plassert tilbake der det hører hjemme, litt mørbanket, ikke like helt som det engang var, men fremdeles funksjonelt.
Når en enslig bok nærmest er nok til å sende deg ut i en full manisk-depressiv episode, vet du at forfatteren har gjort jobben sin til de grader. Jellicoe Road er proppfull av karakterer du ikke kan la være å elske. Taylor. Jonah. Chaz. Raffy. Jessa. Narnie. Jude. Webb. Tate. Fitz. Jeg hadde ikke lyst til å forlate dem. Aller helst skulle jeg ønske at forfatteren hadde fulgte opp boken med Jellicoe Road 2, 3, 4 og 5, slik at jeg kunne se hva som skjer videre i livene deres, men jeg får vel ta til takke med det jeg har fått. En fantastisk bok. Et spennende mysterium. En utrolig historie jeg ikke vil glemme med det første.
Anbefales på det sterkeste. Jeg mener det seriøst. Må leses. NÅ!
