It's my birthday!

Så er dagen her igjen da, dere. Jeg våknet i dag, og var plutselig et år eldre. Som et direkte resultat av dette er nå kjøleskapet fullt av kaker, bankkontoen er full av pengegaver fra diverse slektninger og Facebook-veggen min er full av lykkeønskninger fra mennesker jeg knapt nok har snakket med de siste fem årene (og fra mennesker jeg faktisk har snakket med, selvfølgelig). Årets bursdag er faktisk litt spesiell, i og med at jeg for første gang er nærmere femti enn null, noe som førte til et aldri så lite sammenbrudd i går kveld. Hvis jeg reagerer slik på å fylle tjueseks, kan du bare forestille deg hvordan jeg kommer til å bli når jeg bikker tretti. It won't be pretty. Det hadde vært fint hvis tiden kunne stanse når man var sånn... tjueen.

Som dere kanskje skjønner, har jeg alltid hatt et ganske ambivalent forhold til bursdagen min. I mange år var bursdagen min nesten årets verste dag, kun fordi det var dagen da alt hadde en tendens til å gå galt. Et år fikk jeg besøk av noen usedvanlige sultne slektninger, som endte opp med å spise opp hele bursdagskaken min uten at jeg fikk så mye som et stykke. Et år lå jeg i sengen hele dagen med tidenes verste feber. Et år ventet jeg hele dagen på en telefon som aldri kom. Dette var nok til å overbevise ti år gamle Tonje om at bursdag var pyton, og jeg har ikke hatt en stor feiring av bursdagen min siden den gang. Kake-og-pizza-fråtse-gatherings med familie og nære venner, sure, men bursdagsfest? Not gonna happen. Hadde jeg arrangert noe slikt, hadde huset garantert brent ned. Eller blitt truffet av en meteoritt eller noe. Garantert!

(I dag ble jeg forresten vekket av en nabo som insisterte på å ha en veldig høylytt og dramatisk telefonsamtale utendørs. Klokken åtte på morgenen! The Birthday Curse strikes again!)

Da igjen, det å ha bursdag er jo ikke baaaare negativt. Jeg er for eksempel en stor fan av bursdagsgaver. Og kaker (men bare hvis det er kaker jeg selv har valgt ut, i og med at jeg egentlig ikke er et kakemenneske). Og Peppe's Pizza, som er det jeg alltid insisterer på å spise på bursdagen min. Og OK, det er litt gøy at det for en gangs skyld er litt aktivitet på min noe forsømte Facebook-profil. Jeg føler meg særdeles populær i dag.

Så... hurra for meg?

La oss håpe at tjueseks ikke er så ille allikevel!