Working Girl.

Seks måneder uten skole eller jobb. Hverdagen var en endeløs rekke av dagdrømming og søvn, og det å sove til klokken to var helt normalt. Jeg hadde blitt ganske flink til å ikke kjede meg, men innimellom var det dager der jeg våknet til at desperasjonen grep tak i meg og ristet meg som en filledukke. "Våkn opp," sa den. "Dette er ikke det du drømte om å få ut av livet ditt." Jeg lukket øynene og stakk fingrene i ørene. "Nananananana, can't hear you." For et par uker siden bestemte jeg meg imidlertid for at nok får være nok. Hvis jeg ikke klarer å finne meg en jobb, får skole være løsningen. Selv om reiselivsledelse viste seg å ikke være for meg, betyr det jo ikke at det finnes studieretninger der ute jeg ikke kan trives med.

For lenge, lenge siden, lenge før jeg bestemte meg for å studere japansk, var det journalistikk jeg ville drive med. Det var jo det alle ønsket for meg også. Novellene jeg skrev på ungdomsskolen ble tatt vare på av norsklæreren slik at han kunne bruke dem som eksempler for kommende generasjoner. Rådgiveren min var tydelig på at hun ønsket at jeg skulle søke allmennfag for å best kunne utvikle skrivingen min (jeg hørte selvfølgelig ikke på henne). Årboklæreren min på folkehøgskolen insisterte på at jeg måtte sikte meg inn på journalistikk eller markedsføring, og til og med rektoren tok meg en gang til side og fortalte at han forventet store ting fra meg. Jeg har ikke akkurat levd opp til disse forventningene, men det er vel aldri for sent å begynne. Det er i alle fall verdt et forsøk.


Derfor har jeg nå bestemt meg for å begynne å studere medievitenskap ved Universitetet i Oslo til høsten. Delvis fordi jeg har funnet ut at UiO er den eneste skolen for meg, delvis fordi studiet gir mulighet for utplassering i en mediebedrift siste året, og delvis fordi jeg alltid har vært veldig interessert i media og dets påvirkning. Bachelor i medievitenskap gir jo også mulighet for å ta en master i journalistikk, så det er jo en grei løsning dersom jeg bestemmer meg for at det faktisk er journalistikk som er mitt kall. Jeg har sjekket poenggrensene for de siste fem årene, og det virker som om det skal gå greit å komme inn, med mindre det skjer en drastisk forandring. Back to school it is, then.

August og skolestart er imidlertid fremdeles ganske langt unna, så da jeg så at de trengte hjelp på et nærliggende hagesenter fra april til over sommeren, sendte jeg inn en søknad. Et par dager senere ble jeg innkalt til intervju. Intervju nummer to gikk uendelig mye bedre enn det katastrofale intervjuet jeg var på i januar. Jeg hadde en god tone med den hyggelige damen som intervjuet meg, og klarte å slappe av og svare ordentlig på spørsmålene denne gangen. Da jeg forlot stedet, var det med vissheten om at jeg hadde gjort mitt beste. Resten var opp til dem. Og lo and behold, tre dager senere ble jeg oppringt og tilbudt stillingen, noe jeg selvfølgelig takket ja til. Jeg begynner opplæringen neste fredag, og gleder meg veldig. Det blir spennende!


I går fikk jeg besøk av min venninne Heidi, som jeg har kjent siden jeg løp rundt i bleier. Heidi er veldig fotointeressert, og har lenge hatt lyst til å bruke meg i et av sine mange fotoprosjekter. Dermed fikk jeg falskt gevir på hodet, og fikk løpe rundt i skogen og leke Bambi en halvtimes tid. Det hele føltes veldig artsy fartsy, men det var et veldig morsomt konsept også. Jeg er jo ikke akkurat verdens mest fotogene person, men Heidi er både flink og tålmodig, så hun fikk jo tatt en del brukbare bilder til slutt. Hun prøvde også å ta bilder av alle kattene, men med unntak av linselusa Shakey, var alle de andre firbeinte veldig skeptisk til det enorme kameraet hennes.

I morgen har forresten "The Hunger Games" kinopremiere. Jeg er fremdeles ikke sikker på om jeg skal se den i morgen eller på lørdag, men at det blir i løpet av helgen er i alle fall bombesikkert. Er det flere enn meg som gleder seg, eller?