Drama: The Princess' Man

Det begynner å bli en stund siden sist jeg rablet i vei om asiatiske dramaserier, men jeg klarer bare ikke å la være å skrive et innlegg om dramaet jeg fullførte for et par dager siden - The Princess' Man. Med sine 24 episoder à 65 minutter er det blant de lengre koreanske dramaer jeg har sett, men det var null problem når hver episode viste seg å være en endeløs rekke av forbudt kjærlighet, intriger, svik og mord. Jeg så 10 (!) episoder i strekk på søndag. Enough said.



Historien er som følger: Da Seryeong, datter av prins Suyang og niese av kongen, hører snakk om en mulig forlovelse med Kim Seungyu, bytter hun av nysgjerrighet plass med sin kusine, prinsesse Gyeonghye, for å ta sin kommende ektemann nærmere i skue. Han, en playboy uten de store bekymringer i livet, blir snart fascinert av den intelligente og modige Seryeong, og følelsene begynner å blomstre mellom de to. Dessverre for Seryeong går forlovelsesplanene hennes rett vest da kongen ytrer et ønske om å få Seungyu, sønn av en av sine nærmeste rådgivere, som sin egen svigersønn. Seungyu, som fremdeles tror Seryeong er prinsessen, er overlykkelig ved tanken, mens Seryeongs hjerte knuses da Gyeonghye ber henne holde seg langt unna hennes fremtidige forlovede.



Seryeongs far, prins Suyang - en utspekulert mann som lenge har ønsket seg tronen, er rasende over at Seungyus far takket nei til alliansetilbudet hans, og gjør alt han kan for å motarbeide ham - inkludert å prøve å få Seungyu dømt og henrettet for en forbrytelse han ikke har begått. I mellomtiden har Seungyu oppdaget at Seryeong ikke er prinsessen. Han føler seg naturlig nok ført bak lyset, men diverse omstendigheter gjør at han allikevel ikke klarer å holde seg unna henne. Forholdet mellom fedrene deres har derimot blitt såpass dårlig på dette tidspunktet at Seryeong fremdeles ikke tør å fortelle ham hvem hun egentlig er, og han lever derfor i den tro at hun er en av prinsesse Gyeonghyes tjenestepiker.



Prins Suyang har ikke gitt opp tanken på ære og makt, og da kongen dør etter lang tids sykdom og overlater tronen til sin uerfarne tenåringssønn, øyner han sin mulighet. Gjennom et nøye planlagt kupp myrder han de fleste av sine motstandere - inkludert Seungyus far og storebror. Seungyu hadde lidd samme skjebne, hadde det ikke vært for at Seryeong i siste øyeblikk får nyss om sin fars onde planer, og får lokket ham ut av huset. Sannheten om Seryeongs sanne identitet går endelig opp for ham, og i ren desperasjon forsøker han å drepe prins Suyang, men blir fanget og dømt til døden. Seryeong setter sitt eget liv på spill for å redde ham, og får etterhvert overtalt faren sin til å sende ham i eksil i stedet. Lite vet hun at farens planer går ut på å senke båten som skal føre Seungyu i eksil, slik at ingen lenger står mellom ham og tronen.

På mirakuløst vis overlever imidlertid Seungyu, og da han omsider kommer tilbake til hovedstaden, har han bare en ting i tankene: HEVN! Hevn på prins Suyang, hevn på alle som var medvirkende i hans families død og hevn på kvinnen som (i hans øyne) forrådte ham. Men følelser er en mektig ting...



Herregud, ord kan ikke beskrive hvor høyt jeg elsker dette dramaet. Det er definitivt det nærmeste jeg har sett ren dramaperfeksjon - alt er liksom perfekt tilrettelagt for den ultimate seeropplevelse. Skuespillerprestasjonene er fantastiske, kjemien mellom Park Shi Hoo (Seungyu) og Moon Chae Won (Seryeong) er elektrisk, det er stadig nye og spennende utviklinger i historien, omgivelsene er fantastisk vakre, og soundtracket er både sterkt og gripende.

Det selvfølgelig andre historier flettet inn i plottet også; for eksempel hvordan Seryeong nesten blir giftet bort til Seungyus tidligere bestevenn, Myun, hvordan Myun blir mer og mer besatt av Seryeong etterhvert som livet hans havner mer og mer under prins Suyangs kontroll, hvordan Gyeonghye blir giftet bort til en noe famlende adelsmann ved navn Jong (tilfeldigvis også en av Seungyus beste venner), og hvordan følelsene hennes for ektemannen vokser etterhvert som han gang på gang beviser sin dedikasjon til hennes sak. I tillegg har vi jo selvfølgelig det politiske aspektet ved Suyangs kamp for å komme til makten, og motstanden han møter selv etter han endelig har fått tronen, men det som uten tvil engasjerte meg mest var selvfølgelig den forbudte kjærligheten mellom den hevnlystne Seungyu og Seryeong - datter av hans største fiende.

Jeg lo høyt, jeg gråt som et spedbarn og jeg skrek til skjermen i sinne, og da det hele var over, følte jeg meg rett og slett tom. Jeg tror det har noe med hvordan det hele sluttet på å gjøre, for selv om det på alle måter har det man vil betegne som en happy ending for hovedkarakterene, klarte jeg ikke å la være å tenke på alle som måtte dø underveis. Og ja, jeg vet det er et fiksjonelt drama (basert på virkelige hendelser, men jeg regner med at det bare gjelder den politiske kampen-om-tronen-delen, og ikke hele forbudt-kjærlighet-plottet), men ethvert drama som klarer å vekke slike følelser i en person må virkelig ha gjort jobben sin - og det til gagns. Tro meg, jeg har sett hundrevis av dramaer, men det er de færreste som har klart å engasjere meg, frustrere meg og røre meg til tårer slik The Princess' Man gjorde.

Must... watch... AGAIN!

Og for alle som lurer på hvordan det hele slutter - klikk her for en liten spoiler

And they lived happily ever after.

For spesielt interesserte, kan The Princess' Man forresten sees her.