Trettini dager.

Trettini dager, åtte timer og femten minutter. Så lenge er det til jeg setter meg på det første av to fly som skal frakte meg til Japan for første gang på ti måneder. Etter mye frem og tilbake ble flybilletter endelig booket på tirsdag, og Katinka og jeg er nå altså klare for tre herlige uker midt i gode, gamle Tokyo! Ingrid har ikke helt bestemt seg for om hun skal være med eller ikke, men hun sa vi bare kunne bestille uten henne så lenge. Hun vil nemlig reise og bo rimeligst mulig (Aeroflot + dorm) uansett, mens jeg og Katinka har visse krav til standarden som vi nekter å gå tilbake på. Å slippe å sove på rom med vilt fremmede mennesker, for eksempel.


Vel, standard og standard. Jeg skal ikke akkurat påstå at hostellet der vi skal tilbringe de første to ukene av Japan-oppholdet ser ut som paradis på jord, men vi har bodd på en del forskjellige hosteller nå, og dette tilhører samme kjede som det vi bodde på i Kyoto i februar 2010. Av alle hosteller jeg har bodd på var K's House i Kyoto det beste, og jeg satser på at Tokyo-avdelingen holder samme standard. Gode priser, behagelige senger, rene bad og nærhet til offentlig transport er alt jeg krever. Da får det heller bare være at rommene er på størrelse med en fyrstikkeske. Jeg drar jo ikke til Japan for å sitte inne hele dagen! Nei, her skal nok dagene bedrives med shopping, sightseeing, spising, sosialt samvær (gjerne på karaoke) og Togmann-stalking.

Vi må også bestemme oss for hvor vi skal bo den siste uken, og om vi etterhvert skal forlate Tokyo til fordel for Kyoto eller Hiroshima, men det stresser vi ikke med riktig enda. Det ser ut som om de fleste hosteller fremdeles har nok av ledig sengeplass i sommer. Ingenting er som en naturkatastrofe av enorme proporsjoner for å skremme bort turistene.


Anyway... den siste uken har jeg kommet i et av mine periodedrama-humør igjen. De dukker som regel opp et par ganger i året, gjerne rundt høytider. Da sluker jeg omtrent hvert eneste BBC-drama (og andre som måtte passe mine kriterier) jeg snubler over, til tross for at jeg har sett de fleste en million ganger før. A girl needs her Mr. Darcy fix! Hoho! Du kan tro dramaene har gått ned på høykant her i gården. Jeg hoppet imidlertid over både Jane Eyre, Sense and Sensibility og Emma denne gangen, av den enkle grunn at det ikke er så lenge siden jeg så dem sist. Synd, for jeg har gått tom for dramaer nå. Jeg ble til og med såpass desperat at jeg så på Tess of the D'Urbervilles, til tross for at jeg alltid har styrt unna den på grunn av den deprimerende slutten. Sukk.

Med dette er påskeferien over, og det er på tide å vende tilbake til virkeligheten igjen. Herregud som jeg HATER overgangen fra ferie til skole. Jeg vet godt at den siste uken (!) med kinesiskundervisning ligger foran meg, men allikevel er jeg klar for å kaste meg fra et random vindu i sjette etasje.

No fun. Jeg vil sove.