And off we go!

Herregud, jeg kan forestille meg at de få menneskene som leser bloggen min begynner å bli litt lei av maset om sommerferien min nå. Jeg skal til Japan. Jeg skal ikke til Japan. Jeg skal til Stockholm. Jeg skal ikke til Stockholm. Det har vært mye frem og tilbake, men nå ser det endelig ut som om vi har bestemt oss en gang for alle. The verdict is in, oooog... det blir Tokyo i juni, folkens!

Til tross for at sannsynligheten er stor for at vi kommer til å oppleve et og annet etterskjelv, tar vi sjansen på at UD har rett når de erklærer Tokyo-området trygt å feriere i igjen. Må innrømme at jeg har vært hakket mer bekymret for strålingsfaren enn for jordskjelvene (det ristet ganske ofte når jeg bodde i Japan også), men når nyere målinger viser at det er mindre stråling i Tokyo enn på en vanlig dag i New York og Stockholm, høres det ikke særlig risikabelt ut. Selvfølgelig kan man jo aldri være hundre prosent sikker på at situasjonen i Fukushima ikke forverrer seg igjen, men risikoen for det synker for hver dag som går. Noen sjanser må man vel ta her i livet! Flybilletter skal bestilles i morgen (vel, i dag), og vi satser på å reise 10. juni og bli i Japan i tre uker.


For å feire at sommerferien er reddet (Tomomi gjorde det nemlig slutt med den svenske kjæresten sin for noen dager siden, så Stockholm gikk litt til helvete det også), og for å friske opp mine latente japanskkunnskaper, har jeg derfor gravd frem en japansk mobilnovelle jeg kjøpte for over to år siden, men som jeg aldri har lest. Det er overraskende hvor greit det går å følge handlingen, til tross for at jeg ikke har studert japansk på ni hele måneder nå. Jeg husker mange flere kanji (tegn) enn jeg trodde. Hurra! Heldigvis ble novellen opprinnelig publisert i mobilformat, så både språket og dialogen er forholdsvis enkelt. Det som er så fint med mobilnoveller er jo gjerne at det er utrolig mye dialog og indre monologer, og ikke så mange detaljerte beskrivelser av omgivelsene. Perfekt for japanskstudenter som vil trene på leseforståelse.


Den neste uken kan du nok finne meg og boken ute i solen sammen, for til tross for at språket er enkelt, tar det meg mye lenger tid å lese en japansk tekst enn en norsk/engelsk en. Det er sikkert det perfekte tidsfordriv mens jeg ligger lett henslengt på en solseng og nyter det fine været vi har hatt i påskeferien. Tusen takk til Universitetet i Oslo for at vi har fått ferie ut denne uken også! En ekstra uke til å jobbe videre med brunfargen (jeg, det ultimate spøkelse, har nemlig klart å få en svak tan) og sløve kommer godt med!

Litt farlig kan det kanskje være med såpass mye fritid, da. Sløving fører gjerne til at jeg kjeder meg. Kjedsomhet fører gjerne til surfing på random nettbutikker. Surfing på random nettbutikker fører gjerne til kjøp. Kjøp fører gjerne til slunken bankkonto. Which reminds me... jeg har handlet på New Look igjen! Eh, oops?


Skjerpings, Tonje. Skjerpings. Du vil vel ha litt å shoppe for i Tokyo også..?

Vingling.

Følgende samtale fant sted via SMS den 21. april 2011:

Tonje: Vi er helt sikre på at vi har gitt opp Japan, right? Spør bare fordi jeg la merke til at Austrian er nede i under 7000 igjen. Kjedsomhet gjør at jeg lengter etter fjerne strøk. Sukk.

Katinka: Ojojoj.. kanskje vi skal dra? Jeg har lyst liksom..

Tonje: Jeg er helt med. Alle sommerplanene mine har gått til helvete, og det hadde vært fint å ha noe å se frem til.

Katinka: La oss! Må høre med Ingrid da. Og jeg er på hytta, så får ikke overført penger/betalt for billetter før på søndag. Eller, det er påske så får ikke overført før på tirsdag uansett.

Tonje: Tviler på at prisene stiger sånn kjempemye før tirsdag. Hvis de gjør det, er det sikkert bare med en hundrelapp eller to. Vil til Japan! Haha! Lei av alle FB-statusene og bildene fra folk som faktisk er der. Misunnelig!

Katinka: Da går vi for tirsdagskjøp? Woohoo! Gleder meg! Omg!

Det er jo fint at vi får bestemt oss, liksom.


Blir det plutselig Japan på oss allikevel...?

Min nye heltinne!

Siden jeg først begynte så smått å se på asiatiske dramaer senhøsten 2006, har det utviklet seg til å bli en av mine større interesser. Jeg vet det høres litt småsært ut, men ærlig talt - jeg vil tørre å påstå at jeg får mye mer ut av å se på dramaer fra Øst-Asia enn jeg får av Paradise Hotel og lignende programmer.

I løpet av mine fire og et halvt år som en dramaobsessed freak har jeg sikkert sett omtrent 200 forskjellige dramaer fra Japan, Korea og Taiwan. Den asiatiske dramaverdenen (og da særlig den koreanske) er en jungel av kjærlighet, svik, sykdom, død, familiehemmeligheter og intriger, og det er klart det er enkelte dramaer som er bedre gjennomført enn andre. Og innimellom dukker de opp. Godbitene. De dramaene som får deg til å sitte på kanten av stolen din, mens du nervøst tvinner håret rundt fingrene dine i påvente av hva som skjer videre. De dramaene som gjør det å måtte vente en hel uke på nye episoder (og engelske undertekster) ren og skjær tortur. 200 dramaer, og jeg kan sikkert telle de dramaene som har fått meg til å føle det slik på to hender.

Tre av disse dramaene er skrevet av samme person. Denne personen har skrevet akkurat tre korte dramaer (i tillegg til to lange, men 100+ episoder er ikke noe jeg orker), og tilfeldigvis er disse tre dramaene de tre som kanskje har hatt meg aller lengst ut på stolkanten. Jeg utroper herved So Hyun Kyung som min nye heltinne!


Brilliant Legacy/Shining Inheritance
Det første av hennes dramaer som fikk meg helt hektet av Brilliant Legacy (også kjent som Shining Inheritance). Det var sommeren 2009, og jeg husker det regelrett kokte inni meg mens jeg så på. Aldri før hadde jeg sett så onde skurker i et drama. Jeg bannet og skrek til skjermen mens den onde stemoren gjorde sitt beste for å ødelegge livet til stedatteren sin, og ventet i frustrert spenning på at den reformerte antihelten og nevnte stedatter endelig skulle hooke up. Brilliant Legacy var en kjempehit i Korea med ratings på nesten 50 %, og jeg synes ikke det er det minste rart. It was one hell of a ride!


Prosecutor Princess
Våren 2010 skjer det igjen. Mens jeg venter på nye episoder av dramaene jeg følger med på, bestemmer jeg meg for å ta en kikk på et noe undervurdert drama ved navn Prosecutor Princess. Det var kjærlighet ved første blikk. Kjemien mellom Kim So Yeon og en meget snasen Park Shi Hoo var til å ta og føle på, og både den gryende (men akk, så forbudte) forelskelsen mellom rollefigurene deres og den kvinnelige hovedpersonens utvikling fra selvopptatt rikmannsjente til respektert og hardtarbeidende aktor var en sann glede å følge med på. Dramaet jeg egentlig bare hadde tenkt å benytte som pauseunderholdning endte opp med å slå knockout på alle de resterende dramaene den sesongen.


49 Days
And here we go again... 49 Days startet på koreansk TV for fem uker siden, og med ti sendte episoder (to per uke) er vi bare halvveis, men allikevel har dette dramaet sneket seg inn på favorittlisten min. Jeg mener, en død jente som ikke egentlig er død, som låner kroppen til en levende jente som ikke egentlig lever? En superheit Reaper - eh, sorry - Scheduler med en tragisk fortid? Backstabbing bestevenn? Utro forlovede? En ulykkelig forelsket fyr som skjuler sine egentlige følelser bak en maske av fiendtlighet? Check, check, check, check, check! Jeg er solgt! Jeg er SÅ solgt! Bare i Korea... Neste episode går i Korea på onsdag, noe som vil si at jeg sannsynligvis burde kunne se den med gode engelske undertekster på fredag. Det er altfor lenge til. Sukk.

Jeg er fullstendig klar over at det å se på asiatiske dramaer i utgangspunktet er for spesielt interesserte. Mange vil nok synes at språket er rart, handlingen urealistisk og skuespillet overdrevet. Men dersom du er som meg - håpløst forelsket i hver minste lille klisjé i boken - er det kanskje verdt en titt allikevel. DramaCrazy.net er en fint sted for å få dekket sine dramabehov uten å måtte styre med nedlasting og sånn. Jeg og mamma sitter støtt og stadig og ser på dramaer sammen! Haha! Hun var ikke vanskelig å omvende! Som mor så datter, holdt jeg på å si.

Whoa, lang post. Jeg blir så inspirert midt på natten.

Decisions, decisions...

Etter mye om og men ser det nå ut som om vi heller mot å ikke dra til Japan i sommerferien, men at vi heller kanskje prøver å få dratt en tur i juleferien i stedet. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det. På den ene siden tror jeg det kanskje er den lureste beslutningen, for til tross for at det virker som om livet går videre der borte, hører vi stadig nyheter om radioaktiv stråling og en krise på størrelse med Tsjernobyl. På den annen side gledet jeg meg skikkelig til å dra tilbake til Japan, og tanken på å måtte utsette det i et halvt år til er mildt sagt deprimerende. Men helsa kommer vel først, I guess.


Heldigvis har jeg noe annet å glede meg til i sommerferien. Som jeg har nevnt før, har jeg en japansk venninne som etter all sannsynlighet flytter til Stockholm i sommer. Tomomi og jeg møttes over nettet for snart fire år siden, og etter å ha kjent hverandre i et par måneder, kom hun på besøk til meg i Norge (hun var på rundreise i Europa på det tidspunktet). Nå har hun vært sammen med sin svenske kjæreste en god stund, og hvis alt går etter planen (og det ser det da ut til at det gjør), pakker hun sakene og flytter sammen med ham om et par måneders tid. Nå har det seg slik at nevnte kjæreste skal på sommerskole i utlandet, og Tomomi blir da etterlatt alene i en nesten fremmed by. Der kommer jeg - hennes reddende engel/venninne - inn. Gratis bosted i Stockholm, tilgang til Topshop OG muligheten til å tilbringe tid sammen med en venninne jeg ikke har sett IRL på snart fire år? I'm SO in!


Og kanskje Stockholm ikke akkurat er noe Tokyo, men jeg trives godt i Stockholm allikevel. Det er en pen by! Forrige gang jeg var der (mai 2009) var da jeg og Katinka egentlig skulle på konsert og meet-and-greet med Tegomass, men i og med at konserten ble avlyst er par uker i forveien på grunn av svineinfluensahysteriet som herjet på den tiden, ble det en avslappende shopping- og sightseeingtur i stedet. Fire dager på det forholdsvis fancy Hotel Esplanade skadet absolutt ikke, særlig ikke siden vi samtidig kunne feire at vi var ferdig med eksamen. Jeg skal huske på å ta med meg mer behagelige sko denne gangen. Husker godt hvor vondt i beina jeg hadde etter all traskingen vår forrige gang.


Kanskje det egentlig ikke gjør så mye at vi må utsette Japan-turen vår litt. Jeg hadde måttet leve på et ganske stramt budsjett dersom vi skulle ha dratt i sommer, men å utsette det et halvt år åpner for muligheten til å spare opp litt ekstra lommepenger. Det er jo alltids greit å ha litt ekstra å rutte med når man drar ut på tur, liksom.

Det kan kanskje virke som om jeg tar sommerferien litt på forskudd, men jeg er i skikkelig feriemodus for tiden. Dessuten liker jeg å planlegge goood tid i forveien. Nå er det jo egentlig bare én skoledag igjen før påske, de fryktede exfac-prøvene er begge vel overstått og bestått, og etter påskeferien har jeg bare to uker med undervisning før eksamensperioden begynner. Sommerferien er så nær at jeg nesten kan ta på den om jeg strekker ut armene mine. Jeg lukter frihet!

New Look!

Dette er det som skjer når man snubler over en rabattkode (20%) som går ut samme dag:


Klikk, klikk, klikk og voilà - pakke fra New Look på vei i posten!

Jeg er forresten merkelig tiltrukket av korall- og aprikosfargede plagg for tiden! Et dårlig skjult signal på at jeg lengter etter lange, lyse sommerdager, kanskje?

(Nesten) tatt av vinden!

Snart har nok en uke gått, og til tross for at jeg sa jeg skulle gjøre det, har jeg fremdeles til gode å åpne exfac-bøkene. Dette til tross for at jeg i løpet av neste uke må gjøre unna avkrysningsprøver i både språk- og kulturdelen. En bekjent av meg sa det var null stess, men jeg burde jo helst ha gått gjennom alt minst én gang før jeg gjør et forsøk på å bestå. Stryker jeg, får jeg en ny sjanse, men det hadde jo vært deilig å slippe å tenke mer på det. Yosh! Jeg skal gå løs på bøkene om noen få minutter. Burde i alle fall klare noen få kapitler.


Dette er forresten et noe uflatterende bilde av hvordan jeg så ut da jeg kom tilbake fra min lille Blindern - Ullevål Hageby - Ullevål Stadion-ekspedisjon litt tidligere i dag. Vinden var så sterk at jeg var overbevist om at alle trærne jeg gikk forbi skulle falle i hodet på meg, og jeg måtte lene meg fremover for å ikke bli blåst overende. Det har jeg ikke opplevd så ofte tidligere. Selvfølgelig hadde jeg ikke med meg hårstrikk, og da jeg kom inn døren hjemme og møtte naboen min i gangen, tenkte jeg ikke så mye over at han sa et eller annet om å være fin på håret. Helt til jeg så meg i speilet, that is. Hallo, bustetroll! Fra nå av skal jeg aldri gå ut av døren uten hårstrikk rundt håndleddet.


Jeg har også fått et nytt navn! De siste par dagene har jeg catchet up med en fyr jeg kjenner fra Japan på Mixi (den japanske versjonen av Facebook), og til tross for at vi har kjent hverandre i halvannet år, har han tydeligvis ikke helt fått med seg hva jeg egentlig heter. Det er forsåvidt greit nok at ingen andre enn japansklærerene kaller meg トニエ (Tonie), som er slik jeg skriver navnet mitt med katakana. Venner og bekjente kaller meg som regel トーニャ (Toonya), noe som ikke gjør noe siden E'en i Tonje ofte kan høres ut som en A når jeg snakker fort. Men Tongja? Hvordan kan det ha seg at jeg plutselig har fått en G i navnet mitt? Huh.

(Jeg har også fått høre at jeg ikke har et flink-student-image, og det er overraskende at jeg får gode karakterer. Dette er visstnok fordi jeg og Katinka alltid satt på benken og så på gutter. Jeg vet ikke om jeg skal le eller bli fornærmet...)

Nå har det visstnok vært jordskjelv utenfor Sendai igjen. Skal det aldri ta slutt?

Jeg dør!

Dette her er noe av det morsomste jeg har sett på lenge:


En velfortjent seier indeed!

Ugly Day

Har du noen gang hatt en skikkelig styggedag? Du vet, en slik dag da håret er ekstra frizzy, eller magen ekstra oppblåst, eller øynene ekstra rødsprengte, eller kanskje huden ekstra blek og syklig? Eller som i mitt tilfelle - all of the above.

Sure, det er ikke første gang jeg har fått sjokk når jeg har sett meg selv i baderomsspeilet tidlig på morgenen, men i og med at det er såpass lenge siden sist jeg hadde en skikkelig styggedag, hadde jeg nesten glemt at det eksisterte. Jeg gjorde mitt beste for å slåss mot styggedagen, men selv sminke og et lite møte med min vanligvis så snille GHD-rettetang klarte ikke å bekjempe den. Typisk. Dermed forsvant mine store planer om å møte opp frisk og uthvilt i språklaben som dugg for solen, og jeg skiftet tilbake til hettegenser og pysjbukse. Hjemmedag it is, then.


For å være helt ærlig, føler jeg nesten at jeg gjør samfunnet en tjeneste ved å bli hjemme i dag. Jeg sparer mine uskyldige klassekamerater for mulige måneder - kanskje til og med år - med mareritt og PTSD. For å lette på min egen dårlige samvittighet (hallo, forfengelighet...) har jeg planlagt å bruke deler av dagen på å lese exfac. Kvalifiseringsprøven er neste uke, så det er kanskje på tide å begynne.

Det er på dager som denne jeg føler Stephen Lynch skrev Baby om meg. Lurer på om det var sånn mamma og pappa tenkte den augustdagen i 1986:



Nei, nå må jeg slutte å synes synd på meg selv, og komme i gang med lesingen. Er det en ting som er fint med styggedager, er det å vite at ting kommer til å se mye lysere ut dagen derpå. I morgen blir alt sikkert mye bedre.

Monotoni.

Det har ikke blitt så mye blogging på meg den siste uken. Ærlig talt, det er grenser for hvor mye spennende jeg egentlig har å skrive om. Det føles som om livet mitt er en endeløs rekke av søvn, mat, kinesisk og Criminal Minds (kekeke), og det kan trygt sies at det ikke akkurat er så mye uten om det vanlige som skjer for tiden. Jeg møter trofast opp i pilates- og zumbatimene på henholdsvis mandager og onsdager, men utover det kan jeg ikke skryte på meg å ha forvandlet meg til en superspreking de siste par ukene heller. Dammit.

I det minste er det vår (hvis man ser bort i fra torsdagens snøsjokk), så jeg kan gå med søte vårklær - noe som så absolutt gjør underverker for humøret. Jeg føler meg nesten glad. Bare nesten.


Denne helgen har jeg tatt turen hjem til gode gamle Jevnaker, der jeg satser på at to late dager med pusekatter og mammas kokekunst kan forberede meg mentalt på de to siste undervisningsukene før den høyst etterlengtede påskeferien. Et par ganger har jeg nemlig tatt meg selv i å messe 'ti dager, bare ti undervisningsdager' for meg selv, noe som absolutt ikke kan være bra for min allerede skjøre mentale helse. Trenger virkelig den ferien snart, ja.

Apropos ferie, så har mine spennende sommerferieplaner blitt noe herpet etter jordskjelvet i Japan. Vi har fremdeles ikke funnet ut av om vi faktisk skal dra, eller om vi skal utsette hele turen til juleferien, og det er både slitsomt og irriterende at ting ikke er avklart. Jeg er fullstendig klar over at vi ikke kan bestemme noe i skrivende stund, da. Situasjonen er fremdeles for usikker. I det minste har jeg planer om å dra og besøke min japanske venninne Tomomi når hun (sannsynligvis) flytter til kjæresten sin i Stockholm i sommer, så en liten tur utenlands skal jeg nok få til uansett. Og blir det ikke noen tur til Japan, øker Stockholm-shoppingbudsjettet mitt betraktelig. Hm.


Resten av helgen har jeg store planer om å tilbringe sammen med de tre bøkene avbildet ovenfor, samt X antall Criminal Minds-episoder. Jeg er en lesehest av dimensjoner (har sikkert kjøpt rundt 50 bøker bare det siste halvåret), og en helg krøllet opp i sofaen med en god bok eller tre høres perfekt ut! Jeg burde eeegentlig lest både kinesisk og exfac, men det kan vente et par dager til.

Nå skal det sløves!