No offence til mamma (hun mener det jo godt), men slike kommentarer klarer jeg meg fint uten.
Innimellom føles det faktisk som om jeg er den eneste single personen i verden. Av vår lille vennegruppe på seks fra det første året på videregående er for eksempel to stykker godt gift, to forlovet og én i et fast forhold. Også er det meg da. Like alene nå som jeg var da jeg var seksten. Men så tenker jeg meg litt om og innser at herregud, jeg har da andre venner som fremdeles ikke har noen bedre halvdel på slep, og da føler jeg meg plutselig ikke alene allikevel.
Jeg tror en stor del av grunnen til at jeg trasker rundt i min evige singeltilværelse er fordi jeg rett og slett har for urealistiske forventninger til eventuelle partnere. Jeg vil ikke ha Bob-Johnny fra Indre Grukkedal eller Kåre-Roger som tilbringer 99% av fritiden sin sammen med sin elskede bil/WOW/X-box/diverse andre distraksjoner. Nei, jeg vil farte verden rundt med Chuck Bass, ri inn i solnedgangen med Sean Kendrick eller få Wade Kinsella til å se på meg på samme måte som han ser på Zoe Hart. TV-serier, bøker og romantiske komedier har rett og slett ødelagt realitetsbegrepet mitt fullstendig. Hvor trist er ikke det?
Hvis en av de ovennevnte lekkerbiskenene plutselig en dag skulle finne på å spasere inn i livet mitt, tror jeg det hadde endt i fullstendig katastrofe uansett. Jeg er et av de menneskene som er født fullstendig uten flørtegenet, og når jeg snakker med det motsatte kjønn, ender det som regel på en av disse to måtene:
Jeg tror jeg har issues. I tillegg er jeg livredd for forpliktelser, så hvis man tar ett eneste feilsteg eller går bittelitt for fort frem, flykter jeg så fort jeg kan i motsatt retning. En gang sendte en gutt meg meldinger der det sto at han ikke klarte å slutte å tenke på meg etter vi hadde møttes på fest to ganger. To ganger! I mitt hode er det omtrent fem ganger for lite. Jeg løp. Fort. (Nå skal det også sies at han fyren også var veldig glad i å sende meg MMS-bilder - veldig tekkelige, mind you - av seg selv hele tiden, så det ble litt slitsomt i lengden).
Det beste for alle hadde jo sikkert vært om jeg ble en gal kattedame, men jeg føler at jeg er litt for ung til å gi opp søket etter min Chuck/Wade/Sean riktig enda. SÅ, hvis det finnes en mann der ute på leting etter en lettere nevrotisk, rotete, lettskremt forpliktelsesfobiker som blir mer enn bare litt sint hvis hun taper i brettspillet Geni, lever for vintersport på NRK og tror penger vokser på trær, så har jeg den perfekte kandidaten.
MEG!
Så fint design du har fått deg <3
SvarSlettSV: Jeg er så enig med deg, Tonje :)
Hahaha, søte deg! :-) Unødvendig med slike bemerkninger ja, men lå nok ikke noe vondt i det. Mange glemmer seg bare, og tenker ikke på at slikt kan såre den man sier det til. Syns ikke det er noe galt jeg i at du er 25 og singel, du har jo 75 år til å leve,og finne en livspartner (eller leketøy) på, så er ingenting å stresse med. Drømmemannen dukker opp når du ikke forventer det, og ikke står på gatehjørnene å leter etter han ;-)
SvarSlettHehe:) kjenner meg så godt igjen!
SvarSlettkjempe fint nytt design forresten:)
hehe,prøver å finne noe mannebein også. Har vært på to dater (driver med nettdating og greier jeg). Har ikke gått den riktig veien ennå. men leter videre. Har også til tider litt urealitiske "drømmemenn".Skulle gjerne hatt chuck bass som kjæreste:) hehe.
SvarSlettSV;Takk:) Nei,det er ikke lenge igjen til jul. Synes dette året har gått fort jeg.
//spennende, må få med meg filmen. Så får jeg prøve å få lest bøkene før filmen:)
//Ja, syntes det var dumt:( Så de fire første episodene,men så hadde jeg ikke sett den på et par ganger nå. Men håper Hart of Dixie holder seg:) begynt å se på det og gleder meg til å se videre!:)
Tror tv/film har ødelagt meg og litt. Hvor blir det av musikken, det impulsive og totalt fantastiske som bare er meant to be, selv etter en liten "kriiiise" som egentlig er en deal breaker, men som kan overvinnes fordi man ikke slutter å tenke på hverandre?
SvarSlettHaha! Morsom og fin tekst! Men seriøst, he's out there, så selvfølgelig skal man ikke ta til takke med hvem som helst. :)
SvarSlettDu høres akkurat ut som kjæresten min! Hehe. Da vi ble sammen var han absolutt ikke noe kjærestemateriale, og forstod ikke helt hva det ville si å ha kjæreste. Likevel har jeg vært tålmodig med han og forholdet vårt har kommet langt. Han er fremdeles redd for å gå for fort fram, men vi sitter her enda, 3 år senere med felles leilighet.
SvarSlettIkke hast inn i et forhold fordi du føler du må, men om det skulle komme en fyr inn i livet ditt som virker ganske OK - ikke skrem han vekk! Med tiden vil dere bli bedre kjent og du vil ikke lenger føle at det er rart. Ta ting i ditt eget tempo :)
SV: Haha. Du er ikke alene om det! Kanskje det blir en julepresang til deg fra deg da? :)
Haha, så gøy å lese hvodan du skriver, for det er bra !
SvarSlettDu er ennå ung, og livet er såvidt startet.. Mannen i ditt liv kan komme når det passer for alle, kanskje er det meningen at du skal reise og utforske litt før du plutselig møter han ;)
Haha, som å lese om meg selv! Jeg kjenner meg 110% igjen! Chuck Bass har også fucka opp realitetsgrepet mitt, sammen med Lee Adama, mind you. Jeg innbiller meg også at de fineste skuespillerne egentlig er en perfekt match for meg, de bare bor litt langt unna. Noen musikere også, hvor samtlige ville kvittet seg med hu derre kona så fort de ble kjent med meg. Ikke innbilsk i det hele tatt, men når jeg har sjans på dem, hvorfor skal jeg nøye meg med en orinær, oppnåelig og kjedelig dude? En dude som faller altfor fort og gir meg en sånn kvele-meg-til-døde-med-de-clingy-tendensene-sine. Yuck.
SvarSlettSV: Jaaaa, pakke i posten er gøy. Og jeg fikk faktisk min i går! Så excuse me littegrann mens jeg går og skryter på bloggen min :D
Mr. Right kommer gjerne når man minst venter det ;)
SvarSlettNei, det er jo ikke bare å knipse med fingrene så kommer det en herlig fyr. Ække så lett dette med kjærligheten, og jeg tror de som finner den faktisk har en liten dose flaks. Men bare vent, flaksen din kommer nok snart den også :D
SvarSlettHaha, skjønner hva du mener.
SvarSlettKjære, søte, Tonje. 1) Jeg lo så søs lurte på hva jeg lo av. 2) AMEN. Bøker er jo farlig ;) 3)Du skriver bra, du!!
SvarSlettHehehe! Det skal ikke være lett! Men ingen som har hast! En eller annen gang, når man minst venter det så dukker han opp:) Man må bare ikke lete:)
SvarSlettHaha , så morsomt skrevet :D Lo godt ja!
SvarSlettFølte det på akkurat samme måte for en stund siden, men så møtte jeg min nåværende kjæreste. Det er jo ingen hast, og jeg møtte han faktisk når jeg minst ventet det. Sikkert sånn det er for de fleste tror jeg :)
Chukc kjönner jeg, Men Sean och Wade? Vilka är det?
SvarSlett