Sensou-ji Sunday.

Det har ikke blitt så mange blogginnlegg på meg de siste dagene, men så har vi heller ikke gjort så mange ting som er spennende å lese om. Været har vært litt frem og tilbake, så vi har tilbrakt store deler av tiden innendørs. Gjerne på store kjøpesentre som LaLaport og Shibuya 109. I går våknet jeg med vond og sår hals, og endte opp med å ha en heftig dramakveld på hostellrommet, mens Katinka løp Tokyo rundt med sin Mr. Mixi på slep.

I dag bestemte vi oss imidlertid for å oppføre oss som gode turister seg hør og bør. Dermed trasket vi i vei mot Sensō-ji - et enormt buddhisttempel her i Asakusa. Tempeltitting FTW!


Det første som skjedde da vi ankom tempelporten (etter å ha dukket unna omtrent tyve rickshawtrekkende japanermenn), var at vi ble oppsøkt av en liten gjeng med japanske universitetsstudenter. De forklarte at de måtte øve på engelsken sin gjennom kontakt med utlendinger, og spurte om de kunne få være så snille å få guide oss rundt i Asakusa. Vi ble en smule satt ut, men det hørtes jo litt gøy ut med en guidet tur, så vi takket ja til tilbudet.

De første fem minuttene var det en smule kleint. Japanerne så ut som om de ikke helt visste hva de skulle gjøre, og det var ikke til å skyve bak en stol at enkelte av dem mumlet mer enn de snakket. Japaner-engelsk er ofte vanskelig nok å forstå i utgangspunktet, men mumlende japaner-engelsk høres gjerne bare ut som gibberish. Heldigvis gikk det seg snart til, og da vi hadde trasket gjennom handlegaten og ankommet selve tempelområdet, var humøret på topp. Vi startet med å trekke みくじ (mikuji) - eller spådommer, om du foretrekker det. Jeg var overbevist om at jeg kom til å trekke en dårlig spådom, men mot alle odds fikk både jeg og Katinka 大吉 (dai-kichi) - great blessing. Hurra!


Dette er slett ikke første gang jeg har besøkt et japansk tempel, men det er første gang noen har tatt seg bryet med å forklare alle skikkene som for oss vestlige virker en smule merkelige. Vi lærte for eksempel at japanerne ikke bare trekker til seg insensrøyken helt random. De trekker den mot det stedet de ønsker å forbedre. Røyk mot hodet betyr for eksempel at du vil bli smartere (jeg lurer virkelig på hva mannen som trakk røykskyen mot magen og rumpa ville forbedre...). Senere lærte vi også den korrekte rekkefølgen for å vaske hender og munn før man går inn i tempelet. Venstre hånd, høyre hånd, munn, venstre hånd igjen. Vi ofret også fem yen til gudene, og ba om at de skulle oppfylle ønskene våre. Nå får vi vel se, da...


Etter pengeofringen og ønskebønnen var omvisningen vår over. Den lille gruppen vår takket så pent for at de hadde fått lov til å vise oss rundt, og obligatoriske minnebilder ble tatt. Antall japanske studenter doblet seg plutselig når vi kom til selve bildetakingen, så nå går det vel en haug med fremmede japanere rundt med bilder av våre blide åsyn. Lovely.

Vi tok farvel med guidene våre, og trasket videre inn på tempelområdet. Vi ble snart distrahert av...


かき氷 (kakigōri)! Den japanske versjonen av shave-ice! Jeg kjøpte jordbærsmak! Nomnomnom!


Mens vi sto under et tre og koste oss med isen vår, ble vi oppsøkt av en gammel mann. Jeg tror seriøst det er et eller annet ved meg og Katinka som bare skriker gærningmagnet, for etter han hadde spurt hvor vi kom fra, begynte han å bable i vei om Russland og Nord-Korea og Kina og krig og elendighet. Hvorfor i huleste heiteste skal vi alltid møte på sånne? Sukk. Ting tok seg opp rimelig kjapt, i og med at vi et par minutter senere ble oppsøkt av nok en gruppe universitetsstudenter. Denne gangen hadde de lyst til å intervjue oss om våre inntrykk av Japan. Sånn 'beskriv Japan med ett ord' og sånn. Igjen ble bilder tatt, og igjen går fremmede japanere rundt med mindre snasne bilder av TonKa. Yaaaay...

Etter å ha trasket litt mer rundt i sidegatene rundt tempelet, møtt på et par lekre statuemenn og sluppet unna rickshaw-mennene med verdigheten i behold nok en gang, bestemte vi oss for å dra tilbake til hostellet for å sløve litt.


Det viste seg imidlertid at hostellet hadde andre planer. En av de andre hostellgjestene hadde gått berserk i den lokale kakebutikken, og delte villig utbyttet sitt med alle de andre. Jeg og Katinka joinet partyet (hallo, gratis kake!), som endte opp med å bli en ganske festlig affære. Vi følte endelig at vi bondet litt mer med både de ansatte og andre gjester - gjester som viste seg å inkludere morsomme mennesker som en lubben politimann med en forkjærlighet for maids og AKB48, og en bereist australier med eplekinn og knallrosa T-skjorte som visstnok hadde hatt en norsk kjæreste en gang for lenge, lenge siden.

Nå er det klesvask som står for tur, før kveldens middag skal inntas på gode gamle McDonald's. Jeg tror jeg kunne spist førti kyllingburgere akkurat nå.

Forhåpentligvis holder det med én...