Det nærmer seg!

Plutselig ble det juni, og vips, så er det bare 8 dager, 15 timer og 20 minutter igjen til jeg setter meg på flyet til Tokyo. Med under ni dager igjen til avreise, er det sikkert logisk å tro at jeg og Katinka har alt under kontroll, men det var faktisk ikke før i dag at vi booket tak over hodet for de siste tre dagene av oppholdet vårt. Bedre sent enn aldri, er det ikke det de sier? Nå har vi i alle fall fastsatt reiseplanen, og de tre ukene vi skal være i Japan er halvveis planlagt. Reiseplanen vår ser nå i alle fall sånn ut:

Tokyo (11. juni - 25. juni) --> Hiroshima (25. juni - 27. juni) --> Kyoto (27. juni - 29. juni) --> Tokyo (29. juni - 2. juli)

To dager i Hiroshima burde være akkurat nok tid til å få med seg Atomic Bomb Dome og Peace Memorial Museum, og forhåpentligvis også en liten tur til Miyajima for å se på pene templer og den flytende torii (og mate Bambi). Kyoto har vi jo begge besøkt tidligere, så der har vi jo allerede fått med oss en del av de største turistattraksjonene. Jeg har fremdeles veldig lyst til å besøke Iwatayama Monkey Park, men vi får se hva det blir tid til.

Note to self: Dukker det opp en rickshaw i det fjerne - LØP i motsatt retning!

Haha, sjekk de forknytte ansiktsuttrykkene!
Én gang med den slags offentlig ydmykelse holder i massevis. Tro meg.

Egentlig var jo planen å bo på hostell de siste tre dagene, i og med at vi ønsket å spare så mye penger som mulig. Jeg begynte imidlertid å engste meg litt for hvordan vi skulle komme oss fra hostellet til flyplassen, ettersom tidspunkt for hjemreise krasjer med rushtrafikken på tog/t-bane. Herregud, og jeg synes det var ille når vi bodde i Togane (midt på bondelandet). Tokyo må jo være et sant helvete. Derfor begynte jeg å undersøke hotellpriser i stedet, i og med at de fleste hoteller samarbeider med en flybuss som stopper rett utenfor døren.

Katinka var helt med på denne ideen, og voila, dermed ble det til at våre tre siste dager i soloppgangens rike skal tilbringes i hakket mer luksuriøse omgivelser.


Greit, vi bestilte økonomirom på størrelse med en gjennomsnittlig skoeske (15 kvadratmeter), men i det minste bor vi supersentralt, har forholdsvis behagelige senger og eget bad. Good enough for me! Dessuten er en hotellskoeske helt sikkert mer romslig enn en hostellskoeske, så uansett hvordan man ser på det, blir det en oppgradering av standarden. Hurra!

Å bo i Shinjuku betyr dessuten at vi kommer til å ha ubegrenset tilgang til hosts (vi liker å se på dem), og X antall sketchy barer i umiddelbar nærhet. Score!

Herregud, JEG GLEDER MEEEEG!

Først må jeg overleve en muntlig kinesiskeksamen, men...