En kveld da haugevis av unge og gamle mennesker over hele Norge inntar landets klubber, barer og private leiligheter for å mingle med kjente og ukjente, og kanskje ta seg en dram eller tre. Hverdagens stress skal helst glemmes så fort som overhode mulig, og mange går helgen i møte med latter, snøvling og ustø ganglag. Selvfølgelig gjelder dette også meg innimellom. Innimellom, men ikke i dag.
Grunnen?
Jeg er nemlig egentlig fryktelig usosial.
Ikke det at jeg ikke setter pris på selskap av andre mennesker. Jeg setter pris på å ta meg en drink i ny og ne, jeg har det alltid morsomt når jeg er ute på byen, og jeg blir aldri dårlig dagen derpå, men innimellom får jeg bare en heftig trang til å være for meg selv. Vel, innimellom er kanskje ikke helt det rette ordet å bruke, i og med at det skjer litt for ofte. Der andre ser frem mot en actionfylt helg med hulabaluba, ser jeg ofte frem til å sove halve dagen, lese en god bok og bare slappe av.
Det verste er kanskje at trangen til å leke huleboer gjerne kommer så plutselig. Ta i dag, for eksempel. På onsdag sendte Katinka meg en melding med invitasjon til vorspiel hos henne samme fredag (altså i dag). Jeg var helt med. I går kveld gledet jeg meg til å komme meg litt ut av huset. Så våknet jeg i dag tidlig. BAM! Trangen til å være alene slo til for fullt. Jeg ble hjemme.
Kjære indre huleboer: Det hadde vært fint om du kunne si i fra litt tidligere neste gang!
Jeg vil jo ikke være en usosial kjiping.
Jeg bare er det.
sv: Tusen takk :)) det passer meg veldig bra :))
SvarSlettSV: Jeg skrek også, alene i stua :P hahahaha.
SvarSlettJeg digger Northug! Han er helt klart genial :D
Herlig ærlig!:)
SvarSlett