About last night.

Jeg kan kanskje ha ønsket våren velkommen litt på forskudd, for fy søren så kaldt det var å vente på T-banen opp til Kringsjå tidlig i går kveld. Jeg, Katinka og Ingrid satt tett sammen på en benk og hutret i det som må ha vært de lengste ni minuttene noensinne. Omsider kom vi oss nå allikevel avgårde, og jeg kunne snart konstatere at studentbyen ikke har forandret seg så mye siden jeg bodde der for omtrent tre år siden.

Da vi ankom puben på Kringsjå, var det ikke spesielt mange mennesker der. Vi gjenkjente et par mennesker, men for det meste var det bare en flokk med ukjente japanere. Vi så Inger og Cat ved et bord innerst i lokalet, så vi dumpet sakene våre i nærheten og slo oss ned sammen med dem. Det viste seg snart at baren ikke akkurat hadde det største utvalget, så for meg som ikke liker hverken vin eller øl, sto valget mellom eplecider, pærecider og Vikingfjord rusbrus. Prisen var det ingenting å si på - 36 kroner for en flaske må være det billigste jeg har vært borti på en norsk pub. En farlig situasjon!


Ingrid og Kiku
Det tok en stund før folk dukket opp, men etterhvert som tiden gikk, fylte lokalet seg gradvis opp. Kjente og ukjente trasket rundt i en herlig blanding, og da min tredje rusbrus/cider var drukket opp, var jeg for lengst allerede i det pratsomme hjørnet (lav alkoholtoleranse, OK?). Ved bordet vårt gikk praten om løst og fast, men kanskje aller mest om japanske gutter og hvorfor de må være så teite samtidig som de er så heite. Velkommen til livet til en gjennomsnittlig kvinnelig japanskstudent!

Herregud, på et eller annet tidspunkt satt Katinka, Ingrid og jeg også og fniste som stupfulle fjortiser mens vi delte opp Criminal Minds-mennene oss i mellom. Sånn just in case de plutselig hopper ut fra TV-skjermen og spaserer inn i livene våre, liksom. Vi var meget fornøyde med at vi klarte å bli enige uten å krangle. Jeg har en stor Reid-crush (me and my hot nerds...), Katinka elsker autoritære typer som Hotch, og vi ga Morgan til Ingrid i og med at hun ikke har sett på Criminal Minds før og dermed ikke har noen andre favoritter. Jeez, the things you do when drunk...


(Jeg fikk denne meldingen fra Ingrid i dag tidlig da, så hun kan ikke ha vært så misfornøyd: Haha, fyren din er en nerd! Katinkas er den kjekkeste, min er heit, men ikke den skarpeste kniven i skuffen.)

Uansett, etter å ha fått et lynkurs i Kansai-dialekt fra Aleks, diskutert det motsatte kjønn og kleine dagen-derpå-opplevelser med Yumi, tatt uflatterende selvdiggerbilder med Ingrids minipolaroidkamera, og sett en av våre tidligere japansklærere rave rundt full med en diger stråhatt på hodet, var det på tide å vende nesen hjemover. Heldigvis rakk vi den siste T-banen ned mot byen. Dessverre for oss var den full av drita fulle spanjoler som tydeligvis synes det var helt greit å synge og danse til "Macarena" på en halvfull togvogn klokken ett på natten. Oh joy.

Nåja, det var vel en liten pris å betale for en ellers festlig kveld.