And off we go!

Herregud, jeg kan forestille meg at de få menneskene som leser bloggen min begynner å bli litt lei av maset om sommerferien min nå. Jeg skal til Japan. Jeg skal ikke til Japan. Jeg skal til Stockholm. Jeg skal ikke til Stockholm. Det har vært mye frem og tilbake, men nå ser det endelig ut som om vi har bestemt oss en gang for alle. The verdict is in, oooog... det blir Tokyo i juni, folkens!

Til tross for at sannsynligheten er stor for at vi kommer til å oppleve et og annet etterskjelv, tar vi sjansen på at UD har rett når de erklærer Tokyo-området trygt å feriere i igjen. Må innrømme at jeg har vært hakket mer bekymret for strålingsfaren enn for jordskjelvene (det ristet ganske ofte når jeg bodde i Japan også), men når nyere målinger viser at det er mindre stråling i Tokyo enn på en vanlig dag i New York og Stockholm, høres det ikke særlig risikabelt ut. Selvfølgelig kan man jo aldri være hundre prosent sikker på at situasjonen i Fukushima ikke forverrer seg igjen, men risikoen for det synker for hver dag som går. Noen sjanser må man vel ta her i livet! Flybilletter skal bestilles i morgen (vel, i dag), og vi satser på å reise 10. juni og bli i Japan i tre uker.


For å feire at sommerferien er reddet (Tomomi gjorde det nemlig slutt med den svenske kjæresten sin for noen dager siden, så Stockholm gikk litt til helvete det også), og for å friske opp mine latente japanskkunnskaper, har jeg derfor gravd frem en japansk mobilnovelle jeg kjøpte for over to år siden, men som jeg aldri har lest. Det er overraskende hvor greit det går å følge handlingen, til tross for at jeg ikke har studert japansk på ni hele måneder nå. Jeg husker mange flere kanji (tegn) enn jeg trodde. Hurra! Heldigvis ble novellen opprinnelig publisert i mobilformat, så både språket og dialogen er forholdsvis enkelt. Det som er så fint med mobilnoveller er jo gjerne at det er utrolig mye dialog og indre monologer, og ikke så mange detaljerte beskrivelser av omgivelsene. Perfekt for japanskstudenter som vil trene på leseforståelse.


Den neste uken kan du nok finne meg og boken ute i solen sammen, for til tross for at språket er enkelt, tar det meg mye lenger tid å lese en japansk tekst enn en norsk/engelsk en. Det er sikkert det perfekte tidsfordriv mens jeg ligger lett henslengt på en solseng og nyter det fine været vi har hatt i påskeferien. Tusen takk til Universitetet i Oslo for at vi har fått ferie ut denne uken også! En ekstra uke til å jobbe videre med brunfargen (jeg, det ultimate spøkelse, har nemlig klart å få en svak tan) og sløve kommer godt med!

Litt farlig kan det kanskje være med såpass mye fritid, da. Sløving fører gjerne til at jeg kjeder meg. Kjedsomhet fører gjerne til surfing på random nettbutikker. Surfing på random nettbutikker fører gjerne til kjøp. Kjøp fører gjerne til slunken bankkonto. Which reminds me... jeg har handlet på New Look igjen! Eh, oops?


Skjerpings, Tonje. Skjerpings. Du vil vel ha litt å shoppe for i Tokyo også..?