I løpet av mine fire og et halvt år som en dramaobsessed freak har jeg sikkert sett omtrent 200 forskjellige dramaer fra Japan, Korea og Taiwan. Den asiatiske dramaverdenen (og da særlig den koreanske) er en jungel av kjærlighet, svik, sykdom, død, familiehemmeligheter og intriger, og det er klart det er enkelte dramaer som er bedre gjennomført enn andre. Og innimellom dukker de opp. Godbitene. De dramaene som får deg til å sitte på kanten av stolen din, mens du nervøst tvinner håret rundt fingrene dine i påvente av hva som skjer videre. De dramaene som gjør det å måtte vente en hel uke på nye episoder (og engelske undertekster) ren og skjær tortur. 200 dramaer, og jeg kan sikkert telle de dramaene som har fått meg til å føle det slik på to hender.
Tre av disse dramaene er skrevet av samme person. Denne personen har skrevet akkurat tre korte dramaer (i tillegg til to lange, men 100+ episoder er ikke noe jeg orker), og tilfeldigvis er disse tre dramaene de tre som kanskje har hatt meg aller lengst ut på stolkanten. Jeg utroper herved So Hyun Kyung som min nye heltinne!
Brilliant Legacy/Shining Inheritance
Det første av hennes dramaer som fikk meg helt hektet av Brilliant Legacy (også kjent som Shining Inheritance). Det var sommeren 2009, og jeg husker det regelrett kokte inni meg mens jeg så på. Aldri før hadde jeg sett så onde skurker i et drama. Jeg bannet og skrek til skjermen mens den onde stemoren gjorde sitt beste for å ødelegge livet til stedatteren sin, og ventet i frustrert spenning på at den reformerte antihelten og nevnte stedatter endelig skulle hooke up. Brilliant Legacy var en kjempehit i Korea med ratings på nesten 50 %, og jeg synes ikke det er det minste rart. It was one hell of a ride!
Prosecutor Princess
Våren 2010 skjer det igjen. Mens jeg venter på nye episoder av dramaene jeg følger med på, bestemmer jeg meg for å ta en kikk på et noe undervurdert drama ved navn Prosecutor Princess. Det var kjærlighet ved første blikk. Kjemien mellom Kim So Yeon og en meget snasen Park Shi Hoo var til å ta og føle på, og både den gryende (men akk, så forbudte) forelskelsen mellom rollefigurene deres og den kvinnelige hovedpersonens utvikling fra selvopptatt rikmannsjente til respektert og hardtarbeidende aktor var en sann glede å følge med på. Dramaet jeg egentlig bare hadde tenkt å benytte som pauseunderholdning endte opp med å slå knockout på alle de resterende dramaene den sesongen.
49 Days
And here we go again... 49 Days startet på koreansk TV for fem uker siden, og med ti sendte episoder (to per uke) er vi bare halvveis, men allikevel har dette dramaet sneket seg inn på favorittlisten min. Jeg mener, en død jente som ikke egentlig er død, som låner kroppen til en levende jente som ikke egentlig lever? En superheit Reaper - eh, sorry - Scheduler med en tragisk fortid? Backstabbing bestevenn? Utro forlovede? En ulykkelig forelsket fyr som skjuler sine egentlige følelser bak en maske av fiendtlighet? Check, check, check, check, check! Jeg er solgt! Jeg er SÅ solgt! Bare i Korea... Neste episode går i Korea på onsdag, noe som vil si at jeg sannsynligvis burde kunne se den med gode engelske undertekster på fredag. Det er altfor lenge til. Sukk.
Jeg er fullstendig klar over at det å se på asiatiske dramaer i utgangspunktet er for spesielt interesserte. Mange vil nok synes at språket er rart, handlingen urealistisk og skuespillet overdrevet. Men dersom du er som meg - håpløst forelsket i hver minste lille klisjé i boken - er det kanskje verdt en titt allikevel. DramaCrazy.net er en fint sted for å få dekket sine dramabehov uten å måtte styre med nedlasting og sånn. Jeg og mamma sitter støtt og stadig og ser på dramaer sammen! Haha! Hun var ikke vanskelig å omvende! Som mor så datter, holdt jeg på å si.
Whoa, lang post. Jeg blir så inspirert midt på natten.
SV: Det er bra. Man blir nok flinkere med årene :)
SvarSlettEr jo moro med slike spesielle serier. Litt kjedelig å følge med på det alle andre gjør ;)
SvarSlett