Frustrasjon.

Trettién dager, elleve timer og tretten minutter.

Jeg må bare få lov til å lufte litt frustrasjon angående en hendelse som fant sted i går kveld. Vanligvis pleier jeg ikke å være særlig langsint, men siden dette skjedde da jeg var skrubbsulten, og jeg ikke har opplevd maken til frekkhet på evigheter, har jeg bestemt meg for å være litt The Grudge light denne gangen.

Så der satt jeg altså inne på hybelen min, mens magen rumlet lett. Jeg hadde spist en usedvanlig tidlig middag, og da klokken begynte å nærme seg åtte, fant jeg ut at det var på tide å spise litt igjen. Vanligvis ville jeg ikke vurdert å spise 'middag' to ganger på en dag, men i og med at det ikke var særlig fristende med knekkebrød med leverpostei (som tilfeldigvis var det eneste andre spiselige jeg hadde i huset), bestemte jeg meg for å varme opp den enslige vårrullen som lå gjemt i fryseren min. Jeg trasket ut på kjøkkenet som jeg deler med tre andre naboer (studenthybel ftw), og skrudde stekeovnen på 200 grader. Siden det gjerne tar litt tid før ovnen blir varm, gikk jeg inn på hybelen igjen for å vente.


Noen minutter senere hørte jeg at noen romsterte rundt i fryseren, men tenkte ikke noe særlig over dette. Når felleskjøkkenet befinner seg rett utenfor døren din, er jo slike lyder helt normalt. Det ble snart stille igjen.

Da jeg mente det hadde gått tilstrekkelig med tid, bestemte jeg meg for å se om ovnen var varm nok. Jeg åpnet døren, og fikk umiddelbart lyst til å rive av meg alt håret i ren frustrasjon. NOEN hadde hijacket stekeovnen, skrudd den på 250 grader og satt inn en pizza. UNNSKYLD MEG? Trodde denne personen at ovnen hadde skrudd seg på av seg selv? Jævelen må jo ha sett at den var i ferd med å varme seg opp (tviler nemlig sterkt på at den hadde nådd 200 grader når personen rotet rundt der ute). Er det ikke da logisk at noen andre bruker den? Felleskjøkken + varm ovn = i bruk. Er det så vanskelig? Snakk om å ta seg til rette...

Enden på visa? En illsint telefonsamtale til mamma (måtte forbanne nabo X til noen) og to halvseige knekkebrød med leverpostei. Yummy.

Jeg kommer aldri til å se på naboene mine på samme måte igjen. For meg vil de nå alltid være en gjeng med tobeinte kaloriblokkere.