De siste dagene er det imidlertid ett bestemt aspekt ved Japan som har surret rundt i hodet mitt så og si konstant. Maten!
Jeg har alltid vært et av de menneskene som ikke helt finner den store gleden i det å spise. Jeg spiser fordi jeg må (og fordi jeg blir et grettent monster av dimensjoner når jeg er sulten), og sånn er det med den saken. Men nå kan jeg sitte i en kinesisktime og høre læreren bable i vei om grammatikk og gud vet hva, og plutselig bare begynne å tenke på onigiri sånn helt ut av det blå. Eller sushi. Eller yakiniku. Eller okonomiyaki. Eller gyuudon. Spesielt gyuudon. Kimchi-gyuudon. Nam! Herregud, en skulle nesten tro jeg ikke hadde mat hjemme!
Mission #1 i Tokyo: Lokalisere nærmeste Sukiya (japansk restaurantkjede)!
Vi har forresten nesten bestemt oss for å forlate Tokyo etter et par uker, og sette kursen mot litt sørligere trakter i stedet. Både jeg og Katinka har lyst til å dra en tur til Hiroshima, så det blir nok til at vi gjør det. Vi hadde jo egentlig planer om å dra dit da vi var på den store Kansai-turen vår i februar 2010, men dårlig økonomi satte en effektiv stopp for den planen. Jeg har SÅ lyst til å se 原爆ドーム (Atomic Bomb Dome) og museet som hører til. Det skal visstnok være en grusomt trist opplevelse, men det er sikkert noe jeg kommer til å huske resten av mitt liv. Det er jo (heldigvis) grenser for hvor mange atombombeødeleggelser en har sjansen til å se, liksom.
En hel uke i Hiroshima er ikke aktuelt, så det blir vel til at vi reiser videre til Kyoto, og derfra tilbake til Tokyo igjen. Shinkansen (høyhastighetstog) er svindyrt, men hvis vi er villige til å punge ut et par tusen kroner hver, kan vi bestille Japan Rail Pass til den siste uken. Da kan vi kjøre gratis på de aller fleste tog i Japan, inkludert noen shinkansen-typer. Tror så absolutt vi får valuta for pengene. Som jeg sa; shinkansen er svindyrt! Praktisk, men svindyrt.
Haha, jeg tror jeg må passe meg om du skal spasere slik rundt om i gatene!
SvarSlettJeg vet ikke hva noe av den maten er! Bortsett fra okonomiyaki som var utrolig skummelt å spise en av de første dagene våre og som ikke var så veldig godt der og da. Jeg tror også at å se Domen og museet er opplevelser man bør få med seg. Det var i alle fall slik da jeg besøkte konsentrasjonsleirer i Polen og Tyskland en gang i tiden. Det var en trist opplevelse som har satt bilder i hodet mitt som aldri forsvinner, men som jeg er glade for å ha. Det å se så forferdelig historie på nært hold gjør ting mer virkelig og setter større perspektiv i forhold til hva som har skjedd og kan komme til å skje. Osv osv. Kunne sikkert skrevet en bachelor om dette. Studerer jeg virkelig økonomi? :P
SV: Nei det blir ikke veldig pent. Den hun på Estetique valgte ut var babyrosa i fargen. Jeg så ut som en klovn. Bokstavelig talt. Helt feil. Den frisøren ba meg kjøpe har en farge som heter nude. Den går i ett med leppefargen min, noe som gir et naturlig men fint resultat :D
SvarSlettHaha, jeg er litt motsatt; jeg elsker mat (eller, det kommer vel litt an på da, hva det er)...
SvarSlett