Lørdagsmoro.

Lørdag som var skulle Cecilie og en venninne av henne ved navn Julie feire en noe forsinket bursdag, og i den anledning inviterte de til full hulabaluba i hovedstaden. Jeg var en stund i tvil om hvorvidt jeg faktisk hadde mulighet til å komme, i og med at jeg ikke lenger har en leilighet der, og nattbusstilbudet til bondelandet er ikke-eksisterende. Heldigvis hadde Katinka en ledig sofa, så lørdag formiddag satte jeg meg på bussen til Oslo med humøret på topp. Etter litt knoting og roting fant jeg endelig frem til riktig bussholdeplass, og etter et mini-vors hos Katinka (der vi drakk de mest nasty vannmelondrinkene ever), dro vi ned til sentrum for å møte resten av folket på Jernbanetorget.

Vi startet kalaset med å spise på The Nighthawk Diner på Grünerløkka. Jeg følte meg veldig flink som klarte å holde meg unna de fristende hamburgerne, og koste meg med min greske salat. Midt under middagen fikk Katinka en melding fra en bekjent der det sto at hovedopptaket var klart, noe som nesten ga meg nervøst sammenbrudd der og da. Dommedag. Tenk om jeg ikke hadde kommet inn! Vi hadde jo ikke akkurat noen mulighet til å sjekke der og da, så vi måtte bare prøve å fortrenge det faktum at hele fremtiden vår sto på spill. Lett. Da alle var gode og mette, tok vi derfor med oss noen flasker alkohol og slo oss ned i nærmeste park. Der bli vi sittende en stund.

Litt utpå kvelden var det imidlertid på tide å sette kursen for John Dee, der det japanske punkbandet Guitar Wolf sto på scenen.


OK, så japansk punk er kanskje ikke akkurat min type musikk, men bandet var et fyrverkeri av dimensjoner på scenen, og med alkoholen brusende i blodet var det lett å la seg rive med. Det var litt småcreepy da den middelaldrende vokalisten begynte å synge om 高校生アクション ('Koukousei Action' = High School Student Action), men whatever. Etter konserten ville Alex absolutt hilse på bandet, så mens de fleste dro hjem, ble fem av oss igjen for å leke groupies.

Etter omtrent en time ved backstage-døren, dukket endelig Gitarulven himself opp. Jeg, Katinka og Ingrid hadde hendene fulle med å prøve å bli kvitt noen innpåslitne gutter, men Alex og Oda bablet i vei med ham. Og slik hadde det seg at vi tyve minutter senere satt på et utested og drakk med en japansk punkvokalist på nesten femti. Som rockestjerner flest tok han ikke av seg de grusomt harry solbrillene innendørs, men han viste seg å være en skikkelig hyggelig kar. Det samme kan ikke sies for den innpåslitne franske roadien han drasset med seg, og jeg godtet meg litt da sistnevnte ble kastet ut. Han rakk å invitere meg med på turné før vaktene fjernet ham da, så da har man jo opplevd det også.


Til slutt bestemte jeg og Katinka oss for å dra hjem, så etter en liten nattmatstopp på nærmeste kebabsjappe, hoppet vi på nattbussen. Før vi la oss, logget vi oss inn på Samordna Opptak for å sjekke om vi hadde kommet inn på skole. Og lo and behold - vi hadde begge kommet inn på førstevalgene våre. Yay! Dermed er det vel offisielt - de neste tre årene skal jeg studere reiselivsledelse og entreprenørskap ved Høgskolen i Buskerud avd. Hønefoss. Jeg krysser fingrene for at det blir gøy! Det skal bli en helt ny opplevelse å studere i en by jeg kjenner såpass godt fra før av. Det føles liksom litt tryggere. Nå er det bare å telle ned til studiestart 16. august.

Her om dagen dukket det forresten opp en haug med mer eller mindre uflatterende Japan-bilder av meg på Facebook. Det var min australske politimannvenn Amos som hadde vært på taggeraid, og til tross for at enkelte av bildene var så grusomme at jeg hadde lyst til å kaste meg ut av nærmeste vindu, var andre hakket koseligere. Siden jeg er i det nostalgiske hjørnet i dag, tenkte jeg å avslutte dette innlegget med en liten bildespam fra mine og Katinkas glansdager på K's House Tokyo, bestående av noen av de mer koselige bildene Amos la ut. Jeg savner nemlig gjengen vår fryktelig. Enjoy.








Sukk. Jeg vil tilbake. NÅ!